Gå til hovedinnhold
Arild Kalkvik

Kinovinduet under press

Arild Kalkvik kommenterer debatten om kinoens eksklusive lanseringsvindu.

Med fremveksten av strømmetjenester har kinovinduet på nytt havnet under lupen, og tiden fra kinolansering til en film er tilgjengelig på andre plattformer utfordres. Dette manifesterte seg nylig med full kraft under Cannes-festivalen hvor Netflix fikk gjennomgå for sine krav om parallelle premierer på nett og på kino.

Vi har tatt en prat med Arild Kalkvik, direktør i Trondheim Kino og en sentral figur i kino-Norge, for å høre hva han tenker om saken. Han kan fortelle at presset på kinovinduet hverken er nytt eller overraskende:

- Det er ikke nytt at det utøves press i forhold til kinoens eksklusive vindu ved filmlanseringer. Det har vært et press i forhold til DVD, i forhold til Pay-TV og nå i forhold til fremveksten av strømmetjenester. Ser vi tilbake i tid, var det lenge slik at filmer ble lansert på ulike tidspunkt i ulike land og levetiden til en film kunne bli veldig lang på kino, men når piratkopieringen kom begynte film å flyte mellom markedene veldig fort. Så dermed begynte en i større grad å ha parallelle verdenspremierer. Og som følge av det ble behovet for eksklusivitet forkortet litt.

Les også: Kinoene på barrikadene i Cannes

Nå forsøker altså strømmetjenestene, med Netflix i spissen, å korte kraftig ned på, for ikke å si fjerne helt, det eksklusive kinovinduet. Kinoene og de fleste filmskapere på sin side ønsker å ivareta kinoen som filmens absolutt foretrukne lanseringsplattform, slik at en film kan nytes i full kvalitet og med den markedsføringseffekten som følger fra en kinolansering.

Bob.jpg

Bob Iger satser stadig for fullt på kinoens eksklusivitet. (Foto: Dreamstime)

Disney stoler på produktet og opprettholder kinovinduet

Tidligere i vår var også Disney-toppsjefen Bob Iger ute og uttalte krystallklart at de overhodet ikke var interessert i en forkorting av kinovinduet og en tidligere premium vod-release, som flere studioer nå angivelig diskuterer:

- Vi ser overhodet ingen grunn til å flytte produktet vårt bort fra det store lerretet fortere enn vi allerede gjør. Filmene vi lager er perfekte for det store lerretet.

Dette synet støtter Kalkvik:

- Det Disney sier er helt riktig. De rendyrker verdikjeden og ser at det er kinovinduet man tjener mest på. Og hvis en film lykkes med kinovinduet, så går det også mye bedre på de andre plattformene. Så kommer det aktører på banen som ønsker å snu hele denne forretningsmodellen på hodet, som for eksempel Netflix, som vil slippe alt parallelt og la kinoen konkurrere med de andre plattformene.

Det som skjer da er at man kan risikere å miste den enorme markedsføringseffekten en storstilt kinolansering gir og hvis ikke kinoene får eksklusiviteten blir det kanskje vanskeligere å opprettholdet den investerings- og innovasjonsviljen vi ser i kinobransjen i dag.

- Netflix har en digital plattform som det ikke koster noe særlig å distribuere film på, mens vi må investere i kinosalene og fornye oss hele tiden. Så hvis man ønsker rød løper-fokuset og den markedsføringseffekten en kinolansering gir, så må kinoene få et eller annet kjøttbein i forhold til det. Og i tillegg så betaler kinoene mye mer tilbake til rettighetshaverne enn de andre aktørene gjør, sier Kalkvik.

Å nyte filmen slik den er laget for å nytes

Et annet perspektiv på denne debatten er hvilket format filmskaperne lager filmene sine for, og hvordan de egentlig ønsker at filmen skal oppleves av publikum. Her har flere store filmskapere kommet på banen og forsvart kinoens viktige posisjon, blant annet juryformann under årets Cannes-festival, Pedro Almodovar.

Kalkvik spør seg også om hva filmskaperne ville synes om filmene deres ikke lenger fikk kinolanseringer:

- Utfordringen er jo også det, som Disney peker så bra på: ønsker virkelig de store filmskaperne å lage film for mobiltelefonen? Hele debatten i Cannes har også gått ut på det, at filmskaperne frykter at filmen bare skal forsvinne på en liten skjerm. De vil lansere på et stort lerret og at filmen skal nytes i det formatet den er laget for.

Kalkvik poengerer videre at også strømmegigantene er proteksjonistiske i sin forretningsmodell:

- HBO og Netflix gjør jo også dette med sine egne serier, de har de eksklusivt først og så lar de andre få tilgang til innholdet. Derfor opplever jeg det som litt merkelig argumentasjon fra Netflix sin side. Amazon på den andre siden aksepterer og respekterer kinovinduet.

dreamstimelarge_291579.jpg

Lite tyder på at konkurransen vil føre til tomme kinosaler i fremtiden.

Hva med fremtiden?

På spørsmål om hvordan filmlanseringer ser ut 10 år frem i tid svarer Trondheim Kinos direktør følgende:

- Det vil nok være press på hvor langt eksklusivitetsvinduet er, men samtidig kan man si at rød løper-eksponeringen og markedsføringseffekten på kino er så stor at med mindre vi som mennesker endrer oss og blir veldig asosiale og bare sitter hjemme, så tenker jeg at den sosiale opplevelsen i stort format trumfer alt.

Han fortsetter med å vise til den siste målingen fra Kulturbarometeret, hvor det fremgår at kino er det mest populære kulturtilbudet og mener at kinoene leverer meget godt i forhold til den konkurransituasjonen man står i.

Kort oppsummert:

- Så lenge det leveres gode filmer som passer for det store lerretet, så kommer folk til å velge kinoen først.

Nyhetsbrev

Få siste nytt og informasjon om kurs og aktiviteter