Gå til hovedinnhold
festival

Cannes, filmkunstens hovedstad?

Som vanlig hadde Cannes satt sammen et variert program, til glede, ergrelse og til en viss grad ubehag.

Ubehaget sto i første rekke Lars von Trier for, Cannes’ enfant terrible, som hadde vært uønsket til festivalen siden sine uheldige bemerkninger om nazisympatier i 2011, men var tilbake med «The House Jack Built» - utenfor konkurranse. Her framstiller Matt Dillon en seriemorder som blir mer og mer dristig (og bestialsk) i jakten på det perfekte mord. Hos von Trier sammenliknet med å lage det perfekte kunstverk. For noen oppfattet som hans egne forsøk på dette – koste hva det koste vil.

cannesposter.jpg 

Utenfor konkurranse var også avslutningsfilmen, Terry Gilliams «The Man Who Killed Don Quixote» - beskrevet som filmhistoriens verste produksjonsmareritt. 29 år tok det Gilliam å fullføre filmen, etter flere påbegynte versjoner med forskjellioge skuespillere endelig med Adam Driver og Jonathan Pryce i hovedrollene, Olga Kurylenko som den kvinnelige hovedkarakteren og Stellan Skarsgård i en sentral rolle. Også utenfor konkurranse var «Solo: A Star Wars Story» i regi av Ron Howard og merkelig nok «Le Grand Bain» (Sink or Swim på engelsk), en ganske ordinær fransk komedie med kjente franske skuespillere om mannlige synkronsvømmere som ender i mesterskapskonkurranse på nordvestlandet i Norge!

Le_Grand_Bain.jpg 

Gullpalmen gikk til japanske «Shoplifters», et varmt drama av Kore-Eda Hirokazu om en familie som opprettholder livet i fattigdom med butikktyverier. Another Wolrd Entertainment har filmen i distribusjon, i likhet med hans forrige, «Det tredje mordet». AWE har også den svenske «Gräns» (Border, en svært original fabel basert på en novelle av John Ajvide Lindquist, som vant Un Certain Regard og jammen har de ikke også Gaspar Noés siste «Climax» om en gjeng dansere som tar helt av etter å ha drukket en mystisk sangria. Skutt på bare 15 dager og vinner av Quinzaine des Realisateurs (Director’s Fortnight). Juryens Grand Prix gikk til «Blackkklansman» av Spike Lee, som til tross for et svært alvorlig tema bruker mye humor og har flere velrettede spark til Donald Trump. I distribusjon av UIP.

Juryprisen gikk til «Capernaum» av Nadine Labaki, som gjorde «Caramel» i 2007 og sist «Rio, I love You» i 2014. Arthaus har denne i distribusjon, i likhet med italienske «Lazzaro Felice» (Happy as Lazzaro) om den godhjertede Lazzaro som ofte blir tatt for å være enfoldig. Denne poetiske realismen ga Alice Rohrwacher manusprisen (delt med Jafar Panahi for «3 Faces»). Arthaus sikret seg også Lee Chang-dongs «Burning», som vant FIPRESCI (kritikerprisen). Prisen for beste regi gikk til polske Pawel Pawlikowski («Ida» i 2013) for hans «Cold War» i svart/hvitt og normalformat. En pasjonert kjærlighetshistorie mellom to med svært ulik bakgrunn og temperament i Europa på 1950 og 60-tallet. Norsk FilmDistribusjon har filmen i Norge.

Nyhetsbrev

Få siste nytt og informasjon om kurs og aktiviteter