Mer enn 70 prosent av alle over 12 år var på kino i 2009. Det er den høyeste andelen som er målt. Det er de godt voksne som har økt kinobruken sin mest de siste åra. Blant de unge så man en nedgang i kinobesøket tidligere på 2000-tallet, men fra 2005 flatet kurven ut.
I undersøkelsen framkommer det at det fortsatt er det slik at folk får den store filmopplevelsen på kino, men de aller fleste filmene ser man likevel hjemme; på TV eller video. Tilgangen på film i alle kanaler gjør at man kanskje er mer selektive på hvilke filmer man går på kino for å se. Og for mange handler kinobesøket ikke bare om å se en film, det skal også tilfredsstille behovet for å komme seg ut, underholdes, være sammen med andre.
Særlig for de unge er det sosiale aspektet ved kinobesøket viktig. De går på kino for å gjøre noe sammen med venner. De eldre går på kino for å se en bestemt film, det sosiale betyr mindre.
I undersøkelsen er det også sett på hvor lojale publikum er til kinoen. Kinoen har et kjernepublikum, for dem er det kino som gjelder når de skal se film. Men kinoen merker også den generelle utviklingen mot at publikum velger det som de til enhver tid oppfatter som det mest hensiktsmessige. Og da er det ikke alltid at kinoen er førstevalget. Undersøkelsen viser at fortsatt har kinoen en unik posisjon, men den må jobbe for hvert eneste besøk.