Navn: Jarle Namtvedt
STILLING: Markedssjef i Norsk Filmdistribusjon
FARTSTID I BRANSJEN: Siden januar 1999
FAVORITTFILM: En er umulig, to også. Det blir veldig ut fra dagens humør kjenner jeg. Men jeg velger et par filmer som jeg stadig vekk vender tilbake til, «Tatt av vinden», «Purpurfargen», «Den fabelaktige Amelie» og «Mannen som elsket Yngve».

1. Hva er ditt beste kinominne?

Jeg har flere gode minner. Fra barndommen husker jeg veldig godt et av de første kinobesøkene med «Lady og Landstrykeren» på Engen kino i Bergen, men også som 15-åring å sitte 2 personer på Bygdekinoen på Manger for å se «Mitt Afrika».

Etter at jeg selv begynte i bransjen, så er det vel Sing-a-long Sound of Music, som var et prosjekt jeg jobbet med i Oslo Kinematografer, som for alltid vil stå som et spesielt godt kinominne og en litt annerledes kinoopplevelse. I tillegg til den veldig spesielle og spente stemningen som når vi har premierer på norske filmer. Jeg er veldig glad i å stå litt på siden og observere publikum når de ser filmer som vi har vært med å lansere. En liten voyeur der altså…

2. Hva kjennetegner den ultimate kinoopplevelsen for deg?

Det må være en kinotur med gode venner, gode seter, full sal og en film som overrasker meg litt. En film som gir meg litt mer enn hva jeg i utgangspunktet trodde at jeg skulle få. Heldigvis kommer det fremdeles noen av de.  – Og et publikum som ikke sitter og prater eller ramponerer godteposen hver gang de skal ta seg en bit. Oppførsel og hensyn er også viktig på kino. 🙂

3. Hvordan tror du fremtidens kino ser ut?

Jeg tror på komfort. Jeg tror at kinoene må tilrettelegge mulighetene litt etter hvordan man har det hjemme. Folk vil ha det bekvemmelig på kino, store lerret, et stort utvalg av filmer og til ulike tider på dagen/kvelden. Gjerne kinoer som tilrettelegger for litt mer enn bare et kinobesøk, med en cafe/bar/spisested og gode sittegrupper. Det er ingen grunn til at man skal sende folk rett ut på gaten etter visning. Kino er noe man ofte gjør sammen med venner og familie. Følelsen av å oppleve noe sammen tror jeg forsterker filmopplevelsen og vil alltid være noe som folk gjerne vil ha og kjenne