Kulturtanken og Den kulturelle skolesekken
Cathrine Jacobsen, ansvarlig for film i Kulturtanken og Den kulturelle skolesekken (DKS) gikk gjennom ordningen når det gjelder film og kino. Av de seks satsningsområden til DKS har kino vært undervektet. Hun mente at hun nå har fått muligheten til å fokusere fullt på film og håpet det ville styrke filmen og kinoens posisjon. I dag foregår under halvparten av filmaktivtetene i DKS på kino.
DKS følger elevene helt fra første klasse og ut videregående. Ordningen finansieres gjennom tippemidlene. Sist år utgjorde det 288 millioner. Med tilskudd fra kommuner og fylkeskommer er totalbudsjettet på 548 millioner kroner.
Ola Rolfstad (Ås VGS), Clarissa Bergh (Lillehammer kino), Cathrine Jacobsen (Kulturtanken), Vibeke Skistad (Euforia) og bak moderator Martin Øsmundset. (Foto Sigurd Moe Hetland)
Filmformidlingen har forgått som møter med filmskapere, filmfaglige og tematiske møter tilpasset målgruppene – på skoler og i kinoer. DKS støtter også visninger for skolene på festivaler som TIFF, BIFF og barnefilmfestivalen. Den store skolekinodagen i februar har hatt en nedadgående tendens. I etterfølgende pandeldebatten Understreket Vibeke Skistad fra Euforia at det er viktig å styrke kinoens posisjon i DKS, men at det ikke bare er snakk om penger, men også egeninnsats rettet mot skolene:
– For skolene er det ofte snakk om kostnader – at det blir dyrt å bruke kino. Selv har jeg flere gangen kuttet prisene vår for å få skolene inn på kino, selv om vi faktisk tjener mer som distributør på visning i klasserommet.
Hun mener derfor at det må ryddes opp i prissystemet og at så mange som mulig bør få oppleve filmene på kino. Blant kinoene som har lykkes med å nå frem til skolene er Lillehammer kino. Kinosjef Clarissa Bergh sier at det handler mye om å være proaktiv og tidlig ute slik at man kommer inn på budsjettene og kontakt med skolesjefene. Hun har bevist brukt argumentet om inkludering og har i løpet avet par år bygget opp Den store skolekinodagen til en lokal skolehappening.
– Det handler også skape nye opplevelser for de som av forskjellige grunner står utenfor. Jeg har opplevd å treffe elever på VGS som aldri hadde vært på kino før.
Hun mener det er viktig at man bruker de ansatte – ha noen dedikert til oppgaven er en suksessfaktor.
Ola Rolfsen fra Ås VGS kunne fortelle om en aktiv bruk av film i undervisningen og var heldig siden kinoen er rett i nærheten.
– For mange er skoler og klasser vil nok tidsaspektet være avgjørende, viser jeg Schindlers liste på skolene sparer jeg masse tid kontra å ta elevene med på kinoen selv om filmopplevelser der er atskillig bedre. Hans erfaring var også at visning av film engasjerte elevene i et temaene og fører til mer aktive elver hvor flere deltar i diskusjonene.
Skistad mente også at det handler mye om at kinoene og skolene må kommunisere bedre med hverandre slik at kinoen blir det naturlige valget når man bruker film i undervisningen. Jacobsen påviste også at transport ofte tok et uforholdsmessig stor den av budsjettene –spesielt i de nordlige fylkene og dermed også stor tidsbruk for å komme på kino.
Skistad mente at kinoene må mer aktiv ut og begynne med å jobbe med de nærmeste skolene, gi dem knagger og opplegg som de kan bruke i undervisningen.
– Det handler om å lobbe og bygge relasjoner sa hun og viste til Lillehammers suksess.
Samarbeid og innovasjon
Filmweb har flere prosjekter som kinoene vil få glede av. Nytt av året er Kinogavekortet som er lansert og som man nå mot jul vil intensivere markedsføringen av.
Frode Soleim kunne fortelle at man nå er ute med det i tre tusen butikker og kiosker. Frem mot jul vil man øke markedsføringstrykket med annonsering med annonsering i Schibstedt medier (Aftenposten, VG og BT) i tillegg til sosiale medier og printannonsering i magasiner tilpasset målgruppene. Mer enn 80 kinoer er nå med i Kinogavekortordningen.
Elisabeth Brinck i Kinoklubben kunne fortelle at de som kinoene for øvrig var rammet av korona. Klubben har nå 35 000 medlemmer, ned fra 40 000 ved nyttår.
– Målet var å rekruttere 14 000 ny medlemmer i år, så langt har vi fått 6 000 – kun 1 500 etter 12. mars. Det har ikke vært nok til å erstatte de som ikke har fornyet medlemskapet.
Filmweb lanserte også ny rapportserver i august som man videreutvikler.
Harald Sæther i Filmweb presenterte satsingen på Big Data som på sikt skal gi bedre avkasting på reklamekronene. (Foto Sigurd Moe Hetland)
Et nytt satsingsområde er Big Data kunne Harald Sæther fortelle om:
– Filmbransjen sitter på eierskapet til urolig mye data. Filmweb har inngått samarbeid med det eksterne analysebyrået Kanter for å systematisere disse for slik å kunne løfte kinosalget gjennom datadrevet markedsføring, øke salget og skape en mer effektiv salgsprosess ved hjelp av demografiske data. Det handler om at hver krone som brukes i markedsføring skal få større effekt
Hollywood på norske
Dave Spilde er en kjent person for kinosjefer. Etter å ha drevet Unique og jobbet med digitalisering av kinoen solgte han seg ut og reiste han til Los Angles og startet produksjonsselskapet Trollbound.
– Jeg hadde nå en gylden mulighet til å gjøre noe helt annet. Jeg har alltid elsket film. Jeg startet i LA uten noe nettverk. Planen min var å jobbe mot det norske miljøet og samle det tillegg til å jobbe som produsent. Jeg var avhengig av å bygge nettverk, ikke bare mitt egent, men alle norske der –skape møtepunkt for nordmenn i LA og dele hverandres nettverk.
Dave Spilde har skapt felles treffpunkt fro nordmenn i LA slik at de kan dra nytte av hverandres nettverk. (Foto Sigurd Moe Hetland)
I forbindelse med Tyldums Oscar-nominasjon laget vi vår egen norske markering Norwegian Oscar Weekend (NOS). Det ble et samlingspunkt og etter hver har vi også fått vår egne filmpriser, Greta Nissen-prisen til en som har gjort seg bemerket og Døråpnerprisen for den som har hjulpet andre frem. NOS har blitt et samlingspunkt for nordmenn og er nå utvidet til Nordic Oscar Weekend med stor internasjonal deltagelse.
Spilde har satt spor etter seg og er et bevis på resultat av bevisst jobbing. Trollbound produserer det meste når norsk tv-kanaler skap ha noe fra USA. Nå har han flyttet tilbake til Norge og er gang med filminnspilling, men er fremdeles engasjert i LA.
Hva vil kinopublikummet?
Linn Barholt tok for deg de forskjellige målgruppene kinoene må treffe for å få publikum og de utfordringene kinoene her står ovenfor.
– Da koronaen kom gikk tv-tittingen i taket fordi nyhetskanalene. Det samme gjelder strømmekanalene som fikk en kraftig vekst i både brukere og seertid.
Linn Barholt fra Capa loset deltakerne gjennom noen av de utforingene målgruppene gir. (Foto Sigurd Moe Hetland)
63 prosent av befolkningen strømmer nå hver dag. I aldersgruppen 12- 29 år gjelder det over 90 prosent. Også de eldre aldersgruppene har kraftig vekst. 71 prosent abonnerer nå på minst en strømmekanal og stadig flere skaffer seg flere abonnement. 61 prosent av norske hustander har Netflix, fulgt av HBO med 33 prosent. Nykommer Disney Plus fikk 11 prosent dekning på fire uker.
Når publikum blir spurt viser en undersøkelse fra USA at folk foretrekker premierer på kino, men strømmingen er blitt en tøff utfordrer. De forskjellige generasjonene har ulik tilnærming og mediebruk:
Generasjon Z (13 – 20 år) Andelen av dem som går på kino er stabil, men frekvensen er sterkt nedadgående.
Millenials (21 – 37 år) Andelen av dem som går på kino er stabil, men frekvensen er nedadgående.
Generasjon X (38 – 56 år) Har økende andel på kino og stabil frekvens.
Baby Boomers (57 -77 år) Har økende andel på kino og stabil frekvens.
Utfordringene er med andre ord mange, men mulighetene er store hvis kinoene tilpasse seg målgruppene både når det gjelder kinoene utforming og tilbud – tilpasset målgruppene. Viktig med fokus på rekruttering og øke frekvensen til brukerne.
Teknikkseminar
Rolv Gjestland er ansvarlig for den tekniske delen av på kinokonferansen. Sammen med Ivar Halstvedt åpnet de med en gjennomgang den tekniske utviklingen på kino – frem til Ringen Kino som var Norges første heldigitale kino og hvordan satsing på kiosk og bar ga økt inntjening.
Rolv Gjestland styrer teknikkseminaret med Ivar Halstvedt som sidekick. (Foto Sigurd Moe Hetland)
Tidligere satt kinoene bort kioskdriften og var ikke klar over inntektstpotensiale. Som eksempel brukte Haltvedt Fredrikstad kino hvor Freia betalte førti tusen i husleie. Første året med egen drift ga en omsetning på over fire millioner og andre kinoer så potensialet i kioskdrift Drivkraften i utviklingen har vært økonomiske faktorer. Det har handlet om å kutte kostnader, bedre kvalitet på kinoene og øke inntjeningen pr kinosete.
Gjestland viste til hvordan Hollywood-produsentene satset på lydbildet for å styrke kinoens posisjon med sertifiseringer som THX og hvordan digitaliseringen har skapt en ny kinoverden både lys, og lydmessig. De siste ti årene har det også skjedd en rivende utvikling i kinobygg og investeringer. Og la vekst på hvordan foajen og kiosken har fått en helt nye funksjon og inntjening og er blitt en viktig faktor. Lydsystemer som Dolby Atmos har løftet kinoopplevelsen videre.
Halstvedt understreket at en viktig faktor for kinosatsingen var at kinoene kom med i momsrefusjonsordningen og dermed fikk senket kostnadene med 25 prosent. Halstvedt understreket at mens man ved oppgradering lerret og lyd har hatt problemer med å ta ut en merverdi for kinoene, har det vist seg at reclinere er noe folk er villig til å betale for. De dyreste stolene er de som går først.
Gjestland mener at styrken til norske kinoer er at de deler erfaringene sine til glede for hverandre. Suksessfaktorer som styrker kinoen og filmopplevelsen er gode stoler, laserprosjeksjon og overlegen lyd. I følge Gjestland er det neste som kommer Dolby Cinema som er beskrevet som bedre enn IMAX.
Veien videre
Gjestland mener at fremtiden ligger i å skape en merverdi forkinogjengerne. Den eldre målgruppen er opptatt av hygge og vil gjerne ta seg et glass vin både før og etter forestillingen.
– Tidene endrer seg og det gjør også behovene. Holder man på publikum øker mann inntjeningen. Som eksempel viste han til Grimstad Kino som har fått til skjenkebevilling som gjelder døgnet rundt 365 dager i året. Halstvedt understreket at målet for enhver oppgradering og investering er å øke omsetningen pr kinobesøkende. Derfor understreket han viktighetene av å del erfaringer gjennom Film & Kino til felles nytte.
