(BARCELONA) Få kjenner den norske og internasjonale kinobransjen bedre enn ham.

-Hva betyr det for deg å få den prisen?

-Det er jo en veldig stor anerkjennelse for det arbeidet jeg har gjort som tydeligvis noen har satt pris på eller ment at det var verdig en pris. Jeg ble både veldig overrasket og veldig takknemlig da jeg hørte det.

Vi satte oss ned med prisvinneren for å få noen tanke om dagens bransje og fremtiden.

-Hva er de de største endringene som har skjedd mens du har vært i bransjen?

-Det har nok vært overgangen fra et helt kommunalt kinosystem i Norge til et blandet system med både private eiere og kjededannelser – og et bestående system med selvstendige, frittstående kommunale kinoer. Press på økonomien ble større, men også mulighetene ble større. Da jeg jobbet i Film & Kino i fra 1977 til 2000 hadde vi flere utviklingsprosjekter i de årene jeg var der.

Fra monopol til konkurranse

Vi hadde blant annet et prosjekt som het fra «monopol til konkurranse» hvor norske kinoer skulle forberede seg på dette skiftet – at det kom konkurrenter utenfra. Den gangen så tror jeg ikke det var så mange som tenkte at de som kom utenfra skulle kjøpe dem. Det er det som er blitt tilfelle. SF Kino og Nordisk Film kjøpte jo de største aktørene i næringen – ikke Trondheim, men Bergen og Oslo og dels Kristiansand Stavanger/Sandnes. Ryggraden av de private kjedene er jo alle tidligere kommunale kinoer.

 

Det er nok den største overgangen. Det satte tankene i gang og vi startet med å lage norske kommunalt eide kinokjeder, blnt dem Norsk Kinodrift som jeg var leder av i et i 10 år fra 2001 til 2011. Den ble også en katalysator for kinosamarbeid med Bergen Trondheim og Oslo som eiere av kjeden. Samtidig som jeg da drev den kjeden med 15 små kinoer rundt omkring i Norge og noen store kinoer etter hvert også. Det var noe som sparket i gang en bølge av utvikling og sunn konkurranse også og fikk bransjen til å strekke seg.

Moms skapt nye kinoer

Da fikk moms på kinobilletter på første halvdel av 2000 tallet. Dermed så ble det 25% billigere å bygge. Dermed fikk vi nye kinobygg i veldig mange byer og bygder i Norge.

Det har medført at vi har bygd veldig mye disse årene. Det jeg har drevet med siste 20 årene er jo først og fremst å jobbe med å etablere kinoer, bygge dem og så drive de godt etterpå. Det er der jeg har vært enten jeg har jobbet i en norsk setting eller for eiere som var svenske som etter hvert også ble internasjonale.

Hamskifte

-Hvis du ser fem år frem, hvordan ser kino-Norge ut da?

-Vi holder på å komme ut av den største krisen som kinobransjen og verden har opplevd siden andre verdenskrig. Kinobransjen var gjennom tre år med spanskesyken fra 1918 til rundt 1920.  Det er vanskelig å sammenligne oss med noen som skjedde for over 100 år siden. Samfunnet rundt var helt annerledes. Folk bodde på et rom og kjøkken og det var 10 stykker som bodde der.

De som er rammet aller mest denne gangen er de som var sterkest og størst før pandemien. Det er jo et hamskifte. Jeg tror det kan bli vanskelig for de kinoene som ikke var i gang med modernisere og satse på premium opplevelser med mer spise og drikke – og en gjennom kuratert opplevelse fra du kommer til du går. De kinoene får jo veldig stor oppgave nå.

Det er de største kinokjedene som har flest saler og det er de som har mest å gjøre. Det er det en overhengende fare når for kinoene når vår råvareleverandør, som er filmstudioene, ser seg tjent med å slippe nye filmer rett på strømming og dermed også rett til piratkopiering.

Kinovindu

-Når vi kommer ut av denne krisen som vi nå gjør, må vi ha et eksklusivt kinovindu. Det virker jo som om alle studioene som er her i Barcelona i år sier vakre ting om kinovinduet, så jeg tror det har vært et år med eksperimentering og de har sett at det ikke funket. I hvert fall ikke så mye som de ville.

Det som er klart er at studioene drives av andre mål enn at kinoene skal dra inn mye penger for dem. For å få opp egen aksjekurs på New York-børsen vil de bli oppfattet som strømmeselskaper fremfor filmstudioer som lever av kinoomsetning. De vil at folk skal strømme mer, bruke mer tellerskritt og båndbredde. Da blir det ganske vanskelig for oss kinobransjen å ha en fornuftig dialog med dem når det er helt andre ting som styrer deres valg.

Hvis vi i ikke vi får råvarene og en ordentlig råvaretilgang, så tror jeg det er slutt for kinoen slik som vi kjenner den. Da blir noe annet enn det vi er i dag. Om det kommer til å skje i løpet av de neste fem årene vet jeg ikke. Det er jo sånn fem år går veldig fort. Det så vi da man snakket om digitaliseringen av kinoene. Det skulle jo skje fra midten av 90 tallet og det skjedde jo i Norge som første land i verden i 2010. Det tok femten år.

Vi ser at selv om teknologien er der, at den ikke alltid funker eller er klar for markedet og for konsumentene eller for aktørene i bransjen.

Upålitelig partner

-Det som kinoene og distributørene sammen har utviklet de siste 20 årene med å gå over til digital fremvisning, digital distribusjon har gjort det ganske enkelt og ganske mye billigere å både vise og distribuere film rundt omkring i hele landet. Små kinoer har fått lik tilgang på de store nye filmene. Noe som de bare kunne drømme om og da jeg var ung for 30 år siden. Da måtte jo små kino vente i ukesvis før de fikk tilgang på de store nye filmene. Det har en demokratiserende tilgang av film. Samtidig har studioene tjent enormt på det.

Jeg føler jo at vi har gjort det bra og vært god partner for studioene i alle år. Derfor er det veldig rart at man blir tatt for gitt og rett og slett sett på som litt unødvendig, for det er vi virkelig ikke.

Ny type studibosser

 -Vi har sett flere ganger at tradisjonelle studiosjefer har blir byttet ut med mer tv-orienterte. Historien har ikke vært så snill med den type ledere fordi de misforstår og skjønner ikke hva film og kinomagi er – og hva det gjør for publikum på det store lerretet.

For 10 år siden kom tv-folkene inn i studioene. Nå er det strømmefolkene. Deres fokus er ikke publikum, men igjen så tror jeg det er for å drive selskapet frem på børsen og at strømming er mer sexy enn kino for de på New York Stock Exchange. Da blir det ganske kortsiktig og rare valg som tas. Kinoene må prestere sånn som vi nå har gjort med åpningshelgen på James Bond og vise at vi kan slå alle verdensrekorder. Det det viser at kino har den kraften som skal til.

Flere av de studioene er representert her i Barcelona på CineEurope, men det er sjefene for kinodistribusjon – ikke toppsjefen i studioene som sitter med helt andre mål og andre krav fra sine eiere. Eierne i dag er IT-selskaper. Det har det blitt sånn at de igjen er til salgs ganske ofte. Akkurat nå er flere studioer til salgs. Det er vel sånn man pynter bruden.

-Kanskje går det litt utover oss akkurat nå, men jeg tror vi kommer tilbake for det er ingen som kan gi dem den den strømmen av penger tilbake så raskt og så sikkert som det vår bransje kan.