Gå til hovedinnhold
Kinokonferansen 2022

Hva kan AMT-direktivet bety for visualiseringen av norsk film- og kinoindustri?

AV Geir Kamsvåg/Lisa Stølan Hagen Foto: Dan Davidsen

AMT-direktivet er en del av EØS-avtalen, og har som formål å sikre fri bevegelse av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester, samt å styrke den europeiske mediesektoren i konkurransen med andre markeder ved en modernisering og forenkling av regelverket.

Direktivet har videre til formål å legge til rette for likere konkurransevilkår mellom fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester.

I panelet satt Åse Kringstad fra Produsentforeningen Virke, Espen Lundberg Pedersen - Film & Kino, Jørgen Risvik – NFI, Agnethe Buus Jensen – Distributørforeningenforeningen og Patrick von Sychowsky – Celluloid Junkie, men Ivar Halstvedt var moderator for diskusjonen

Hva er AMT-direktivet? EU-direktiv

–Hvordan skal denne implementeres inn i Norge? Europeisk innhold skal være tilgjengelig og synlig for publikum.

Investeringsplikt. Det strømmeaktørene henter fra oss som publikum skal tilbake til produksjon av norsk innhold. Sikre at de pengene kommer tilbake til oss, kunne Espen Lundberg Pedersen fortelle.

Hele direktivet er på over 200 sider. Godt byråkratisk håndverk. Har sett til andre. Det erviktig at vi bruker høringsprosessen godt. Gi noe konstruktivt til politikerne som skal behandle det.

Åse Kringstad – Produsentforeningen Virke:

–Hører at statssekretæren sier det betyr 20millioner kr. Men må ha litt is i magen og får se hva resultatet blir. Det som er viktig er at dette skal komme i tillegg til statlig finansiering (filmfondet) + at delen med medfinansieringsplikt må på plass.

Rettighetene skal være på norske hender etterpå. Det som skal kvalifisere må være på norske hender etterpå.

Kringstad brukte eksempelet om når f.eks. Netflix laget produksjoner i Norge skal de ikke eie alle rettigheter etterpå. Iallfall en del av rettighetene skal være igjen hos den norske uavhengige produsenteten.

Halstvedt: –Ser du hinder i veien nå?

–Det er ikke ferdig før det er ferdig. Vi må bruke høringsprosessen godt og kommer til i så samla flokk som mulig. Gi politikerne et godt fundament. Strømmetjenestene må også finne det spiselig.

Espen Lundberg Pedersen - Film og Kino

Halstvedt: Hva er viktig for dere?

–Medlemmene betaler særavgift i dag. Avgiften fra kinoene er ikke med i høringen nå. Kan ligge en skeivfordeling her. For kinoene er det viktigste at det produseres mer norsk spillefilm som kommer på kino. En viss andel av pengene må gå til spillefilm, som skal ligge på kino ei god stund, før den lanseres på strømmeplattformene.

Også strømmeaktørene må lage innhold som kommer kinoene til gode. En kino- og fomidlingsstrategi venter vi fortsatt på. Er utålmodig, forteller hva vi ønsker. Vi må være med på å forme denne. Vi svarer på høringe, jobber inn mot statsbudsjettet og snakker med aktøreme.

Halstvedt: –Hvordan skal pengene komme inn?

–Samarbeide frem løsningene sammen med NFI gjennom god dialog.Lufte forskjellsbehandlingen; Kino betaler nå avgift mens de andre har medinvesterings- eller medfinaniseringsplikt. Det finnes også eksempler på Trondheim Kino og Bergen Kino som faktisk har utført medfinansering i Trondheimsreisen, Bergen – en historie osv.

Agnete Buus Jensen fra Distributørforeningen:

–Vi harfulgt med på AMT-direktivets gang i mange år. Nå må det skje noe, vi i bransjen må stå samlet. Vi må få gjennom det her nå før det kollapser på mållinja og bruke den siste måneden godt. Det vi leverer fra oss må være knallsterkt.

Kinolanseringsklausul er det viktigste. Et godt norsk år på kino er et godt år. Det må skje en Endring. Gjøre kaka større er det viktigste. Gode norske år gagner alle, også alle distributørene.

Kinokonferanse (74 of 128).jpg

Halstvedt: Hvordan har andre land gjort dette og har de styrket seg?

Patrick von Sychowsky :-Vi vet for lite enda, men finnes noen mulige negative konsekvenser også: Fare for uforutsette konsekvenser: Inflasjon innen filmprodiksjon. Strømmetjenestene vil ikke ha folk til kino, de vil heller lage TV-serier. De liker å lage lokalt innhold, men Netflix og HBO kostnadene øker også, de suger opp utstyret og talentene fra kino. Prisene går opp.

Over: DE store produksjonene kommer fra utlandet. Nederst; strømmetjeneste tar det lokale. Dilemma. Kan det gå til andre aktører enn oss selv?

Virke: Men hva er verre enn det er i dag? Sterke produksjonsselskaper er det vi ønsker.

600 mill investeres fra aktørene i dag sier Jørgen Risvik i NFI.

Investeringspengene man er ute etter.

Patrik: AMT til økt formidlingstiltak er tendensen, men man vet ikke enda.

Nyhetsbrev

Få siste nytt og informasjon om kurs og aktiviteter