Siden ble han den naturlige leder av videoavdelingen i Film & Kino, som fra 1994 skulle forvalte den statlige avgiften på omsetningen av video. Erik var videoavdelingen.

Som den rause og sjenerøse personen han var, var han opptatt av å ta vare på alle. Erik hjalp såkalte smale filmprodusenter gjennom S-film-ordningen. Han løftet de små distributørene frem i lyset og inkluderte dem i det som var mer et stort fellesskap enn arge konkurrenter. Erik var ikke så opptatt av byråkrati og fant ofte utradisjonelle måter å løse utfordringer på.

Under den årlige videofestivalen var han det naturlige sosiale samlingspunktet, med utpreget sans for festligheter og en legendarisk leder av banketten.

Tidlig engasjerte Erik seg i fagforeningsarbeid. Her var han i en årrekke en klippe for arbeidstagere innenfor filmfeltet. Han var oppdatert på regelverket og real, tydelig og løsningsorientert i forhandlinger. Som de ansattes representant i styret i svært mange år var han delaktig i mye av det gode arbeidet for bransjen.

Erik Zmuda var en høyt verdsatt kollega. Han så alle, og han var svært sjenerøs og omtenksom. Han var en fighter, også på hockeybanen i ungdommen, og fikk bruk for dette da han ble rammet av kreft og måtte gjennomgå flere operasjoner og tøffe behandlinger. Til slutt ble det for mye, selv for ham. Søndag 11. februar måtte han gi tapt, nær 70 år gammel.

Vi lyser fred over Erik Zmudas minne.

På vegne av tidligere kolleger