Næringslivets sikkerthetsråd ble stiftet av de store arbeidsgiverorganisasjonene for å jobbe med forebygging av og beskyttelse mot kriminalitet i og mot næringslivet og det offentlige. Her setter Tinglum fokus på hva kinoene må tenke på når det gjelder sikkert:
- Hva kan skje inne på kinoen?
- Hva kan skje utenfor kinoen?
- Hva er arbeidsgivers ansvar?
Trusselen, hva sier myndighetene?
Har din virksomhet innhentet PST sin åpne trusselvurdering for 2017? Mellom 11 og 16 % av virksomhetene sier JA.
Har virksomheten en skriftlig risikovurdering av kriminalitet i eller mot virksomheten? Noen flere har det, og økende tall, nå 28 %. Er ikke pålagt å gjøre det, men det er lurt!
I sommer kom det endringer i HMS-lovgivningen, med et tillegg om ”forebygging av uønskede tilsiktede hendelser”. En måte å gjøre det på er å bruke en trekantmodell. ”Verdien” kan være en kinogjenger, den ansatte, kinobygget. Uttrykk for forholdet mellom trusselen mot en gitt verdi og denne verdiens sårbarhet.
Anders Snortheimsmoen, sikkethetsledelse: Vi lever fortsatt i et av verdens tryggeste land, og folk vil ikke slutte å gå på kino selv om terroren skulle øke. Men vi må gjøre de så trygt som mulig å gå på kino, og ta trusselbilde på alvor og tar ansvar.
- Kinoen må søke informasjon og ha grunnlag for å handle adekvat i en hendelse.
- Forebygging, være våkne, oppfatte de åpenbare truslene, uten at det blir et hysteri.
- Ikke kalle det ”terrorblikk”, men observer og tenke ”er alt på stell”.
- Skape trygghet gjennom forutsigbarhet
- Scenarier, tenk gjennom hva som kan skje
- Enkel tidslinje som kan brukes i planleggingen av sikkerhetsarbeidet.
Beredskapsplan – et operativt arbeidsverktøy. Skal være et levende dokument.
Ansatte skal være kjent med verktøyet, og føle seg trygge på at de vet hva som skal gjøres dersom noe skjer. Viktig at ansatte har reflektert over at noe kan skje, som sykdom og dødsfall på kinoen. Normalisering og ettervern.
Sette oss selv og bedriften i best mulig stand til å løse oppdukkende hendelser på best mulig måte – og leve godt med det i ettertid.
Spørsmål fra Jørgen: Kan dere si litt om opplegget man kan få, på et beredskapskurs?
Kinoen vil få en teoridel, ulike strategier for sikkerhetsarbeid, og informasjonsmateriell til ansatte. Man for innsikt i hvordan man skal bygge en beredskapsplan, lære om forberedelser, handlingsmønster, forskjellige ulike øvelser, både snakke gjennom mulige scenarier, men også en mer realistisk øvelse.
Man bør foreta risikonanalyser – og ta det ned i praksis.
Arild Kalkvik: bransjen må tørre å tenke scenarier, få beredskapsplaner på plass, og kjøre regionale kurs på feltet.
Tinglum spør om kinoer med utenlandske eiere har merket økt fokus på det?
SF Kino ved Jon Einar Sivertsen svarer ja, absolutt. Krav om risikoanalyser. De har mange kinoer i England, og der er det stort fokus på dette.
Oppdal spør om; Badeanlegg, kulturhus, kino, konserter – bør alle ansatte delta? Ofte kurses kun leder.
Svar: dette er en felles jobb, og alle bør være med på kurs. Involver alle.
Kontakt Jørgen Stensland for mer informasjon om mulighet for beredskapskurs for kino.
